Harald Aas

Dette kapittelet omfatter juridiske-, økonomiske-, administrative- eller andre typer overordnete virkemidler som, i tillegg til spesielle miljøtiltak, er viktige for å håndtere miljøutfordringene

Tiltak som vha teknologi gir mer miljømessig sett effektive kjøretøy, drivstoff, bildekk og også mer miljøvennlig atferd i trafikken

Tiltak som sørger for at miljøet beskyttes fra belastende trafikk eller at man tilpasser aktiviteten til de miljøproblemer man ikke har kunnet håndtere med andre tiltak.

Gravid kvinne som sykler en tohjuls lastesykkel med lasteplan foran. I lasteplanet sitter en eldre dame og et barn. Bilde er tatt på sommeren i Strømsveien i Oslo. De sykler på separat sykkelinfrastruktur med rød asfalt.

Universell utforming av sykkeltiltak

For personer med nedsatt funksjonsevne kan sykling være et hjelpemiddel som forbedrer mobilitet, helse og samfunnsdeltakelse (Cyclistforbundet, 2024). Med riktige tilpasninger, kan sykling være et

To personer som leier hver sin sykkel

Tiltak for økt sykling til jobb

Det er et stort potensial for å få flere til å velge sykkel fremfor bil på arbeidsreiser, særlig i storbyområdene. Dette kan bidra til de

Eksempler på byer som har 30 soner

Eksemplene hører til tiltaket Fartsgrense 30 km/t i store soner og hele byer som tiltak for bærekraftig byutvikling London I London har innføring av fartsgrense

Sykkelvei med turvei

Sykkelvei med turvei er etablert på deler av hovedsykkelnettet i Stavanger. Tilbudet er etablert i populære turområder, og er etablert for å skille gående og

Foto av en vei der sykkelfeltet har en rød farge.

Rød farge for sykkelanlegg

Farget dekke skal gjøre sykkelinfrastrukturen mer attraktivt for syklister. Det har ingen regulerende funksjon, men kan brukes på eksisterende sykkelanlegg. Empiriske studier viser at det

Foto av veikant med lupiner

Fremmede arter og vei

Dyr, planter og andre organismer som er flyttet av mennesker til et sted der de ikke forekommer naturlig, kalles fremmede arter eller fremmede organismer. Noen

Utlånsordninger for elsykkel

Sykkelinfrastruktur er ikke tilstrekkelig for at flere skal begynne å sykle. Vaner må endres og fordommer må utfordres. Elsykler har en rekke fordeler som gjør

Figuren viser en illustrasjon av et lite tettsted ved kysten, med et elveløp.

Mikrourbanisering

Mikrourbanisering er strategisk stedsutvikling med mål om å øke attraktiviteten til et tettsted eller en mindre by med mellom 200 og 2000 innbyggere innenfor tettstedet

Foto av to syklister som ser på en tavle som inneholder et sykkelkart og stedsinformasjon.

Tilrettelegging for sykkelturisme

Sykkelturismen vokser, det krever at vi høyner nivået på tilrettelegging i Norge. Norge framstår som et av de mest attraktive land i Europa for sykkelturister.

Foto av flere biler i kø vinterstid

Bilavgiftenes klimaeffekt

Bilavgifter er et regulatorisk virkemiddel som kan bidra til at forbrukere gjør mer klimavennlige transportvalg. Overordnet kan vi skille mellom avgifter knyttet til henholdsvis kjøp

Bilfelt gjort om til kollektivfelt i Trondheim

Oppsummert I juni 2008 ble to av fire bilfelt ble omgjort til kollektivfelt på strekningen Leangen til Sluppen, for å øke fremføringshastigheten til kollektivtrafikken. Kjøretidsmålingene

Foto av blåklokker langs en fjellvei som har spirt fra lokale toppmasser.

Hensyn til naturmangfold i veiplanlegging

Naturinngrep er den største trusselen mot naturmangfold (IUCN 2019), og nedbygging av areal til transportformål er betydelig. Det er ikke bare selve arealbeslaget som påvirker

Fra vei til gate

Et transformasjonsprosjekt fra vei til gate krever ofte flere analyser, vurderinger og avklaringer fra tidlig planfase til realisering. Det er viktig at gjennomførbarheten avklares, og

Mobilitetsplan

Organisatoriske og fysiske tiltak som begrenser bilbruken Mobilitetsplan er basert på «Travel planning»-prinsippet utviklet av Department for Transport i London. Metodikken er videreutviklet i Norge

Systemanalyse/Nett- og gatebruksplan

Systemanalyse og nett-/gatebruksplan er prinsipielt veldig like og er derfor slått sammen her. Systemanalyse Systemanalysen er en overordnet utredning av vei- og gatesystemet i et

foto av en hydrogen lasebil som tankes med hydrogen.

Lastebiler – hydrogen

Link til ny veileder om etablering av energistasjoner lagt inn i 2025. Selv om det kun var fire lastebiler i Norge som var drevet på

Foto av speedometeret til et kjøretøy.

Økokjøring

Økokjøring anslås å kunne redusere drivstofforbruk fra vegtrafikk med 5-15%. Dette er spesielt relevant for transportsegmenter med høye utslipp, hvor elektrifisering tar tid og biodrivstoff

Grafikk som viser en elektrisk lastebil som lader ved en ladestasjon.

Elektrifisering av lastebiler

Linker til to nyere rapporter om ladestasjoner er lagt inn i 2025. Ved utgangen av 2021 var det i underkant av 100 elektriske lastebiler i

Bilde med grafikk av en person som planlegger noe, vist ved at personen trykker på tannhjul med ulike symboler inni.

Livsløpsvurdering LCA – Kjøretøy og drivstoff

Livsløpsvurdering (LCA – life cycle assessment) er en ISO-standardisert metode for systematisk og helhetlig kartlegging av produkters potensielle miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet. Metoden

et bilde av biler parkert i en parkeringsplass ved en vei.

Oppfølging av ulovlig etablerte parkeringsplasser

Tilgjengelighet til bilparkering er en sentral faktor som påvirker reisemiddelfordeling og trafikkbildet. Ulovlig etablerte parkeringsplasser kan undergrave parkering som virkemiddel i areal- og transportpolitikken. Kommuner

Et bilde av utbygging av en vei: store mengder grus med skog omkring.

Arealbeslag, klima og naturinngrep

Nedbygging av areal til transportformål er betydelig. Arealbeslag redusere naturens evner til å produsere økosystemtjenester som er selve livsgrunnlaget vårt. Det er økt fokus, både

Bilde av personer som sylker og går i by miljø

Kartlegging av sykkelvennlighet

For å lykkes med å øke sykkelandeler lokalt trenger kommuner og fylkeskommuner kunnskap om hvordan planlegge og tilrettelegge for å få flere til å sykle

Forsiden på en nettside med tittel: Knutepunkt, og bakgrunnsbilde av personer som går over en vei.

Analyseverktøy for knutepunkt

Et knutepunkt skal binde ulike deler av kollektivsystemet sammen, men det skal også kobles til de øvrige omgivelsene og gjøre det attraktivt å bo og

Et bilde av personer som går ombord i en buss vet et knutepunkt.

Knutepunkt for effektiv kollektivtransport

Knutepunkt skal binde ulike deler av kollektivsystemet sammen, koble kollektivsystemet til øvrig gate- og byromsstruktur, og gjøre det attraktivt å bo og arbeide nært knutepunktet.

Biler parkert i markerte områder langs en vei i et by/sentrumsmiljø.

Helhetlig parkeringspolitikk

Parkeringspolitikk handler om å prioritere mellom ulike trafikantgrupper, brukergrupper og arealformål. Parkering handler også om trafikksikkerhet, byliv, stedsutvikling, livskvalitet og folkehelse. Mange kommuner opplever det

Figuren er en illustrasjon som viser mulige virkninger av klimakrisen. Temperaturøkning, nedsmelting av isbreer, tørke mm.

Klimamål og utslippsstatus i Norge

I henhold til Parisavtalen hadde Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser med 50-55 % innen 2030, og med 90-95% innen 2050. Høsten

Bildet er en tegning som illustrerer et selvbetjent hentepunkt, en sjåfør som skal levere pakker inn i hentepunktet, og en kunde som nettopp har hentet en pakke fra en luke.

Selvbetjente hentepunkt for pakker

Selvbetjente hentepunkt er en tjeneste som er tilgjengelig døgnet rundt, med mindre de står innendørs eller på et lukket område. Kunden benytter en app eller

Grafikk av fem miniatyr mennesker i en gruppe som står på en kalkulator, med et filter bestående av digitale streker, tall av enere og nuller for å illustrere at de tenker hardt.

Nyttekostnadsverktøy

Tre kalkulatorer som du kan ha nytte av. TØI har utviklet en serie med nyttekostnadsberegningsverktøy for mindre tiltak i samferdselssektoren. Beregningsoppleggene følger gjeldende håndbøker, som Statens vegvesens

Foto av en rekke elbiler som lader ved ladestasjon på vinteren.

Lokalisering av hurtigladestasjoner

Det har vært en kraftig vekst i antallet elbiler i Norge. Elektrifiseringen av næringstransporten har ikke hatt den samme veksten, noe som dels skyldes at

Diagram relatert til mobilitet og veiledning. Utrykker hvordan Nasjonale føringer, standarder, felles kompetanse, teknologi, innovasjon, arealbruk, og tjenester spiller inn i å bygge en bærekraftig by med innbyggeren i fokus.

Smart mobilitet – overordnet veiledning

Smart mobilitet omhandler en rekke tiltak for å skape en grønn og bærekraftig transportsektor. Bruk av ny teknologi, digitalisering, nye organisasjonsformer, bedre informasjonsflyt og bedre

Linjediagram som viser sammenhengen mellom tetthet i beboelse i byer internasjonalt og mengden strønforbruk for transport. Jo høyere tetthet i byen, jo lavere energybruk per person. Byen med høyest tetthet og lavest energibruk per person er Hong Kong, og byen med lavest tetthet og høyest energibruk per person er Houston.

Bystruktur og trafikkreduksjon

Bystruktur og arealbruk påvirker hvilke transportmidler vi bruker, hvor langt vi reiser og hvor ofte vi reiser. En tett bystruktur kan redusere transportomfanget, spesielt i

Gul elektrisk gravmaskin merket CAT

Reduserte utslipp fra anleggsmaskiner

Det er foreløpig et begrenset utvalg av nullutslipps anleggsmaskiner tilgjengelig på markedet. Men utvalget av maskiner og salgstallene er økende. Foreløpig er det elektriske gravemaskiner

Bilde av gang og sykkelvei på en bru i et bebygd område.

Fortetting med kvalitet

Fortetting kan bidra til å redusere areal- og transportbehovet i byene. Skal mål om bærekraftig byutvikling realiseres gjennom fortetting må en sikre kvaliteter og bøte

toet viser en mann som står på en elektrisk sparkesykkel.

Delte elsparkesykler

Delte elsparkesykler er populære blant brukerne og kan være et godt bidrag til effektiv og miljøvennlig bytransport. Potensialet er fremdeles langt fra fullt utnyttet. Dette

Figur av barn som justerer en byplan.

Barnekonsekvensanalyse/ Barnerettighetsvurdering

Barnerettighetsvurdering eller Barnekonsekvensanalyse er redskap for å synliggjøre hvordan beslutninger og planer påvirker barns rettigheter og behov (et barne-perspektiv) og for å involvere barna selv

syklister på sykkelvei

Sammenhengende sykkelvegnett

Både nasjonalt og kommunalt er det et mål å øke sykkelbruken. Sammenhengende sykkelvegnett av høy standard bestående av attraktive sykkelveger/felt separert fra annen trafikk og

Flyfoto av stor rundkjøring, i bevokst område med trær og gress.

Rundkjøringer

En rundkjøring er et kryss der trafikken er envegsregulert mot urviseren rundt en sentral trafikkøy. Trafikk på tilfartene har vikeplikt for trafikk inne i rundkjøringen.

Grafikk av jorda i unniverset.

Redusere lysforurensning

Lysforurensning øker på verdensbasis med 2% hvert år (Kyba et al. 2017). Med ny, energieffektiv og mer tilgjengelig teknologi er økningen tiltagende. Lysforurensning kommer av

Kart som viser analyse av transportstrømmer. Strømmene er markert med rødt, og blir tykkere mot sentrum av strømmen.

Bruk av modellverktøy til transportanalyse

Transportanalyse er en sentral del av strategisk planlegging for å vurdere konsekvenser av endret transportsystem, policy for sektoren eller utvikling i sentrale drivere for transportomfang.

bilde av en tegning et barn har tegnet av en gate.

Barnas transportplan

Nasjonal transportplan (NTP) har siden 2018 hatt et eget kapitel om Barnas transportplan (BTP) som bl. a. bygger på barn og unges eget syn på

Grafikk av en mann som holder en telefon med svevende paller med papp bokser på som flyter over mobilen med logistikk streker rundt.

Bylogistikkplan

Hvordan løse utfordringene med varelevering i by på en miljøvennlig måte? Mange Europeeiske byer tar i bruk bylogistikkplaner der myndighetene samarbeider med transportbransjen, vareeiere og

Figuren viser et kartutsnitt over ulike Barnetråkk i Bergen. De ulike barnetråkkene er markert med sirkler i ulik farge på kartet.

Barnetråkk

Barnetråkk er et verktøy for medvirkning som lar barna selv, ved hjelp av digitale kart, fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø – hvilke områder de

syklister på sykkelvei mellom vei og gangvei i byområde.

Beskyttede sykkelfelt

Beskyttede sykkelfelt, er sykkelfelt som har en eller annen form for fysisk beskyttelse mellom syklister og de øvrige trafikantene i vegbanen. En løsning med beskyttede

syklist som sykler på en trafikkert gate.

Verksted for sykkelplanlegging i byområder

[vc_row row_type=»row» use_row_as_full_screen_section=»no» type=»full_width» angled_section=»no» text_align=»left» background_image_as_pattern=»without_pattern» css_animation=»»][vc_column][vc_row_inner row_type=»row» type=»full_width» text_align=»left» css_animation=»» el_class=»ingress»][vc_column_inner width=»1/2″][vc_column_text] Løsninger for god sykkelplanlegging er i mange tilfeller knyttet til andre

bilde av gatekryss med gangfelt og en gruppe mennesker som går fra en bussholdeplass.

Gåing til/fra holdeplasser

En kollektivholdeplass i et byområde som er attraktivt for fotgjengere betjener tre ganger så mange mennesker som en holdeplass i et område som ikke er

bilde av sykkelvei symbolisert av en sykkel malt på veien

Faktorer som påvirker sykling

Både naturgitte, demografiske, sosiokulturelle og bystrukturelle forhold kan være med på å forklare folks bruk av sykkel. I tillegg kommer faktorer som tilrettelegging for sykling,

Foto av personbiler i et sambruksfelt.

Sambruksfelt

Sambruksfelt har i hovedsak vært et tiltak for å øke kapasiteten for persontransport i rushtiden i større byer. I senere tid har det også vært

bilde av skilt som viser retning til vei for tungtrafikk på nederlandsk.

Tungtrafikkruter for lastebil

Målet med tiltaket er å redusere antall store kjøretøy fra å entre sårbare områder. Dette kan være bysentra med mange gående og syklende, smale gater

Biler parkert langs en bygate – 4 etasjes bygård i bakgrunnen.

Boligsone-/ beboerparkering

Innføring av boligsone/beboerparkering gir dem som bor i sentrale byområder og er henvist til å parkere på gata bedre tilgang til parkering. En av fem

bilde av et systemdiagram relatert til sambruk av parkeringer.

Sambruk av parkeringsplasser

Parkeringsbehovet varierer med formål og tid på dagen. Sambruk innebærer at for eksempel parkeringsplasser tilknyttet bedrifter tillates brukt til fritidsparkering eller beboerparkering om kvelden og

Bilde av biler parkert i et parkeringshus.

Frikjøp av arealer til parkering

Mange parkeringsplasser i byene eies av private. Dette begrenser kommunens mulighet for å styre tilbudet. En frikjøps-ordning fritar utbygger fra å anlegge de parkeringsplasser normen

Parkering

Effekten av ulike parkeringsordninger er nå oppsummert.

Illustrasjon av interakjsonene ved et C-ITS system i en firedelt vei. En ambulanse kommer fra en sidevei, der linjer mellom ambulansen og bilene som kjører mot hverandre i veien på tvers foran ambulansen viser sammenkoblingen og at informasjonen om at det er en ambulanse som trenger å kjøre gjennom blir kommunisert til bilene.

Samvirkende ITS – aktuelle bruksmåter

Samvirkende ITS er teknologier og applikasjoner som utnytter effektiv datautveksling mellom enheter, aktører og infrastruktur i transportsystemet. Hensikten er å forbedre mobilitet, sikkerhet, fremkommelighet og

Grafikk av tre busser i ulike farger på paralelle veier i byområde.

Rett kollektivtilbud på rett sted

Kollektivtransport kan bidra til å nå samferdselspolitiske mål knyttet til tilgjengelighet, effektivitet, miljø og klima. Valget av transportmiddel og driftsopplegg må ses i sammenheng med

Elbil som kjører i buss-fil

Insentiver for elektromobilitet

Insentiver for elektromobilitet kan utløse store salgseffekter og hjelpe teknologien som har potensielt store miljøgevinster inn i markedet. Det er den samlede effekten av de

av grafikk som indikerer at det er høyere kostnad enn billettprisene gjør opp for.

Effektiv prising av kollektivtransport

Effektiv prising av kollektivtransport handler om at takstnivået skal gjenspeile de faktiske kostnadene en kollektivreise medfører, og samtidig tar hensyn til hvor prisfølsomme de ulike

søylediagram relatert til parkering utenom ved boliger.

Parkering atskilt fra boligen

Økt avstand til parkering er et grep for å redusere bilbruken i byområder og svekke bilens konkurransefortrinn i forhold til andre transportmidler. Når bilen må

av syklister som sykler i sykkelgate i et bymiljø.

Sykkelgate

En sykkelgate er en gate hvor kjørebanen i utgangspunkt er reservert for sykkeltrafikk. Noe motorisert transport, som varelevering, kan tillates i samme kjøreareal som syklende.

bena til mennesker som går på brostenbelegning.

Lokale gåstrategier

Lokale gåstrategier er et grep for å nå målene i Norges Nasjonale gåstrategi om å gjøre det mer attraktivt å gå og å få flere

Foto av bil på to-felts motorvei

Fartsgrenser og veistandard

25 prosents økt hastighet på hovedvegene fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger vil øke personbiltrafikken og medføre anslagsvis 4 prosents økning i CO2-utslippet fra

en utydelig person uten refleks.

Belysning for gående

Et viktig mål for tilgjengelighet i by og tettsted, er å sørge for at det er trygt å ferdes langs sentrale ferdselsårer både på

benker ved en gå- og sykkelvei.

Benker og hvileplasser

Tilgang til sitteplasser er en viktig forutsetning for at flere grupper, og da særlig eldre, skal ha mulighet til å ferdes/oppholde seg i et område.

en sti over en gressplen

Snarveier

Snarveier er viktige ferdselsårer i nærmiljøene, og bidrar til effektive og raske gangforbindelser med mange valgmuligheter. Snarveiene er ofte sårbare forbindelser, og det er lite

Bilde av byggning i by med vegetasjon på takk og øvre del av vegg.

Støyreduksjon ved hjelp av grønne tak

Vegetasjon på tak kan benyttes som et støydempende tiltak. Estetiske forbedringer, opparbeiding av fellesgode i form av takterrasse og andre tilleggseffekter (opptak av regnvann, filtrering/

Foto av en feie-bil.

Renhold av veger

Renhold av veger er et tiltak som kan redusere konsentrasjon av vegstøv. Renhold og støvbinding er i utgangspunktet to uavhengige tiltak som ofte blir

Forside rapport om konsekvensanalyser.

Konsekvensutredninger

Konsekvensutredninger (KU) etter plan- og bygningsloven (pbl) er det fremste regelverket for å få utredet og synliggjort konsekvenser av ny arealbruk og utbyggingstiltak. KU er

Fotoet viser et kjøretøy som brøyter og salter en veistrekning.

Endret bruk av salting

Bruk av salt i vinterdriften kan skade innsjøer, grunnvann, vegetasjon og økosystemer langs våre veger. Med et generelt lavt strekningsvis saltforbruk på store deler av

Nærbilde av tastatur. Vi ser taster som «scroll lock» «pause» «insert» og «home». Det som normalt er «enter» er en bred rød knapp med teksten «objections».

Innsigelser etter plan- og bygningsloven

Innsigelse er en av plan- og bygningslovens medvirkningsbestemmelser. De er et verktøy for å hindre at en kommunal plan blir endelig vedtatt før konflikt med spørsmål

Bilde fra bil i en vei ved et lyskryss i et bebygd område. Veien har en mengde biler på seg.

Signalregulering i kryss

Generelt har signalanlegg mer positive miljøeffekter jo færre kjøretøy som må bremse og akselerere og jo færre som må stanse helt og vente. Også redusert

Figuren viser en illustrasjon av en logistikk-hub.

Samleterminal for varedistribusjon

En byterminal benyttes for å konsolidere forsendelser fra flere leverandører slik at disse kan leveres samlet til varemottakere. Slike terminaler har i mange tilfeller bidratt

Hurtigladestasjon for elbil

Ladestasjoner for elbiler

I Norge er det (oktober 2016) opprettet 7 205 offentlig tilgjengelige ladepunkter og 360 semi- eller hurtigladestasjoner er i drift. Normallading av elbiler tar inntil

bysykkel parkert ved sykkelstativ ved en vei.

Bysykkelordninger

Bysykkelordninger kan bidra til å redusere forurensning i byområder og utslipp av klimagasser, i den grad de erstatter reiser med bil eller kollektive transportmidler (og

syklist som sykler i bussfil på vei

Regler for syklende

Dette er ikke et tiltak i klassisk forstand, men et verktøy for å få til et godt samspill i trafikken. Trafikkreglene definerer hvilke rettigheter og

Bilde av skilt langs en vei som viser retning til vei for tungtrafikk på Nederlandsk.

Tungbilruter og tungtrafikknett

Tungbilruter har primært virkning på lokalmiljø. Tiltaket har som mål å flytte tungtrafikk fra sårbare strekninger til mindre sårbare strekninger. Tiltaket kan også brukes for

opplyst vei på natten

Varelevering kveld og natt

De fleste vareleveranser skjer på dagtid når belastningen på infrastrukturen er størst. Køer på veiene bidrar til redusert effektivitet og økt miljøbelastning som følge av

Foto av buss med teksten GRATIS SENTRUMSBUSS over døren

Gratis kollektivtransport

Gratis kollektivtransport kan anses som et tiltak for bedre miljø, mer effektiv transportavvikling i byer og som sosialt utjevnende tiltak. Erfaringene er imidlertid at gratis

Figur av to personer utenfor en personbil. De to har mobiltelefoner som viser veg til hvor de kan hente den lånte bilen. Figuren promoterer bildeling.

Bildeling

Bildeling er et alternativ til å eie egen bil. Kostnadene er lavere samtidig som brukerne har tilgang til bil når de trenger det. Undersøkelser viser

Elektrisk godstog. Lokomotivet og de tre første vogene er grønne. Bakgrunnen er grønn skog.

Generelt om økonomiske virkemidler

Økonomiske virkemidler er sentrale for å redusere miljø- og klimapåvirkninger fra transport og regnes som kostnadseffektive. Utfordringen er å innrette virkemidlene slik at det er

Nærbilde forside Norges Lover

Særlovgivningen

I tillegg til Plan- og bygningsloven, vil flere andre lover også kunne benyttes for å regulere miljø- og klimavirkningene fra trafikken. Det gjelder blant annet:

"vått" grøntområde mellom boliger. En liten terrasse er bygget fra høyre kant inn mot midten av "våtmarken"

Kommunale klima- og energiplaner

Klimapolitiske beslutninger fattet på kommunalt nivå vil kunne bidra med en stor del av de nasjonale utslippskuttene i transportsektoren. Det er viktig at kommunale klimaplaner

Tre biler i kø ved lyskryss. Bremselysene er tydelig.

Lavutslippssone

Lavutslippssoner brukes i en rekke land for å redusere forurensningen i områder med mye trafikk, og da særlig utslipp av eksospartikler. Lavutslippssoner kan også brukes

bilde av en mann som sitter ved en pult og har hjemmekontor.

Fleksible arbeidstidsordninger

Fleksitid betyr at arbeidstakeren har mulighet til å velge når han eller hun skal arbeide innenfor bestemte rammer. Fleksitid er først og fremst et tiltak

Skilt "buss +innfartsparkering"

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering kan bidra til å begrense utslipp av klimagasser fra trafikken hvis den samlede distansen som kjøres med bil reduseres med et slikt parkeringstilbud. Parkeringsplassens størrelse,

bilde med grafikk av syklister som sykler på sykkelvei langs vei

Ekspressveg for sykkel

En sykkelekspressveg er en høystandard og sammenhengende sykkelveg forbeholdt syklister og tilrettelagt for rask og direkte sykling over lengre avstander. Tiltaket er de seneste årene

Synlig luftforurensning i Trondheim en kald vinterdag

Strakstiltak ved høy luftforurensning

Datokjøring, forbud mot bruk av dieselkjøretøy og forhøyet bomavgift er strakstiltak som kan gjennomføres for å redusere trafikken på dager med høy luftforurensning. Flere av

Bilde av trafikkert motorvei (E18) med overhengende skilt. Veien har fartsgrense 70 kilometer i timen.

Miljøfartsgrenser

Miljøfartsgrense innebærer å redusere skiltet hastighet i en begrenset periode på en utvalgt veistrekning. Hensikten med miljøfartsgrense er å redusere produksjon og oppvirvling av svevestøv

Bilde som viser et søylediagram relatert til parkeringavgifter.

Parkeringsavgift

Parkeringsavgifter påvirker transport-middelvalget og kan redusere bilbruken. Tiltaket er ett viktig grep for å begrense miljøbelastninger og avlaste veiene i rushperioder.
Det kan kreves

søylediagram som viser andel folk som fant det lett eller vanskelig å finne parkeringsplass.

Parkeringsregulering

Bilbruken kan påvirkes ved å begrense antall parkeringsplasser som tilbys, parkeringens varighet samt styre hvor plassene lokaliseres i forhold til aktuelle reisemål hvem som kan

Tre personer som går over et gangfelt i et bysentrum

Trafikkregler for gående

Trafikkregler som gjelder gående har som primært siktemål å sikre fotgjengerne god trafikksikkerhet og god fremkommelighet i trafikksystemet. Reglene definerer både hvilke rettigheter de gående

Illustrasjon av biler som kjører mot en fartshump på en gate.

Fysisk fartsregulering

Fysisk fartsregulering kan i mange tilfeller være et nødvendig supplement til skiltet fartsgrenser for å få redusert farten til ønsket nivå. Redusert fartsnivå har positiv

Vegg rundt boligområde som skjermer for støy.

Støyskjermer og støyvoller

Svært mange nordmenn utsettes for støynivåer over anbefalt nivå. For å dempe støybelastningen utføres en rekke støyskjermingstiltak både lokalt ved boliger og langs veger. Utbygging

Bokrygg Norges lover.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for å ivareta miljøhensyn og iverksetting av miljøtiltak ved planlegging i byer og tettsteder. Loven sørger for at

Vei med et elektronisk skilt som kommuniserer veiarbeid.

Trafikkstyring ved hjelp av ITS

Trafikkstyring ved hjelp av ITS (Intelligente Transport Systemer) omfatter metoder til å omdirigere eller regulere eksisterende trafikk samt gi informasjon til trafikantene med sikte på

Bilde av området der to veier møtes, men som er adskilt av en opphøyning med kjøresperrer.

Trafikksanering

Trafikksanering omfatter en ”pakke” av tiltak der formålet er å fjerne gjennomgangstrafikk fra boliggater og sentrale bydeler. Trafikken samles på et overordnet vegnett med henblikk

bena til personer som går over et gangfelt.

Gangfelt og andre kryssingsteder

Gangfelt forbedrer fotgjengernes fremkommelighet, tilgjengelighet og trygghetsfølelse. Sikkerheten kan også forbedres hvis gangfeltet suppleres med andre tiltak som signalregulering, trafikkøy og vegbelysning. Gangfelt kan dermed

Bilde av 4 bildekk.

Vinterdekk uten pigger

Redusert bruk av piggdekk vinterstid vil redusere slitasjen av vegdekker, og dermed redusere partikkelproduksjonen. Piggdekk sliter betraktelig mer på vegdekkene enn vanlige vinterdekk. Mengden slitasje

Fotografi av tre personer som planter et løvtre ved siden av en trafikkert bygate.

Miljøgater

Tiltaket er iverksatt på en rekke vegstrekninger nasjonalt og internasjonalt. Flere av de innførte tiltakene medførte en reduksjon i kjørehastighet på strekningen, noe som kan

Vei i et boligområde med biler parkert langs veien og et skilt som viser at det er 30 sone, og et skilt som viser at barn leker i området.

30 km/t fartsgrenser

Økt bruk av fartsgrense 30 km/t i byer og tettsteder kan ha positive miljøeffekter når det gjelder støy og vegstøv (særlig mht slitasje og

Foto av flere sykler parkert i et sykkelstativ.

Sykkelparkering

Sammen med et godt utbygget gang- og sykkelvegnett vil sykkelparkering kunne bidra til at flere sykler til og fra daglige gjøremål. Ved å få flere

Bilde av en gate i en by med fargerike bygg.

Støyisolering av bygninger

Fasadeisolering blir ofte brukt når andre tiltak ikke klarer å løse støyproblemet. Tiltaket er forholdsvis dyrt, men kan redusere støynivået betraktelig. Typiske støyreduksjoner som følge

Bilde av rundkjøring og brosten-belagt bygate der biler står parkert, og folk går uforstyrret over veien i alle retninger

Sambruksareal/Shared space

Formålet med Shared space/sambruksareal er å forbedre samspillet mellom ulike brukergrupper i gater og byrom samt å forbedre bymiljøet. Tiltaket innebærer at gaterommet utformes uten,

Nærbilde av et elkjøretøy som lader.

Elektrifisering av personbiler

Elektrifisering av bilparken er et effektivt grep for å begrense klima-utslipp fra vegtrafikken. Hvis 30% av nybilsalget blir elbiler kan Norge nå klimamålet om maks

Foto av et grønt hjerte festet på et gjerde utenfor en skole.

Hjertesone rundt skoler

Gående skolebuss er et enkelt tiltak å gjennomføre, uten store kostnader og krav til planlegging. Tiltaket vil ha betydning for andelen barn som blir kjørt

en bølgete terrasse i en skog med bru.

Universell utforming

Universell utforming er en strategi for å oppnå et inkluderende og tilgjengelig samfunn. Universell utforming baserer seg på syv prinsipper og skal oppnås gjennom hovedløsningen

Figur av en bil som erstatter tre biler.

Samkjøring med bil

Mer samkjøring med bil er gunstig både for miljøet og klimaet. Flere personer i hver bil gjør at antallet biler på vegen kan reduseres. Forutsetningen

bilde av mennesker som går på parkvei

Fysiske anlegg for gående

Fysisk tilrettelegging for fotgjengere i egen trase, langs gater og på tvers av gater forbedrer fotgjengernes sikkerhet, trygghet, fremkommelighet og tilgjengelighet og kan dermed medvirke

bilde av en snødekket sykkelvei langs en vei

Drift og vedlikehold av sykkelanlegg

Attraktive sykkelveger og -felt som er godt vedlikeholdt, forbedrer syklistenes sikkerhet, trygghet og fremkommelighet, og kan fremme sykkelbruken og bidra til å begrense bilbruken. Vedlikehold

Foto av en motorvei med et kollektivfelt

Fremkommelighet for kollektivtrafikk

Framkommelighetsforbedring har som hensikt å gi kollektivtrafikk prioritet i trafikkbildet, slik at reisetiden kan reduseres og regulariteten bedres. Miljøeffekter av framkommelighetstiltak kan knyttes til både

Foto av et skilt som viser veiprisene (bompengetakstene) for personbiler og tunge kjøretøy.

Veiprising

Vegprising/køprising har til nå redusert trafikkmengden med opp mot 15-20 prosent. Den avvisende effekten vil være avhengig av kostnaden ved å bruke vegen. De stedene som har oppnådd

bilde av en nettside av en kampanje for å bruke bilen mindre. Det står: Jeg kjører grønt. La bilen stå så ofte du kan

Kampanjer for å begrense bilbruk

Denne tiltaksbeskrivelsen dreier seg om kampanjer som har som formål å få flere trafikanter å velge bort bilen. Evalueringer viser at effektene av slike kampanjer

Linkende bilde over kart av kollektivsonene i Oslo-området.

Taksttiltak kollektivtrafikk

Drift av kollektivtransport finansieres av inntekter fra trafikantene og kjøp av tjenester (tilskudd) fra det offentlige.Takster kan benyttes som virkemiddel for å holde på trafikantene

Kart over ulike kollektivruter i Tromsø.

Utvikling av rutetilbud

De fleste nye rutetilbudene er i første rekke tiltak som gir dagens trafikanter et bedre tilbud, eller som fører til bedre ressursutnyttelse. Bedre kollektivtransport alene

et diagram med en mengde tekstbobler og piler og sammen omhandler lokalisering av arbeidsplasser og boliger.

Lokalisering av arbeidsplasser og boliger

En miljømessig effektiv lokalisering av arbeidsplasser og boliger sikter mot å begrense – og helst redusere – biltrafikk og miljøproblemer knyttet til bytransport, sammenliknet med