Trafikkregler for gående
Trafikkregler som gjelder gående har som primært siktemål å sikre fotgjengerne god trafikksikkerhet og god fremkommelighet i trafikksystemet. Reglene definerer både hvilke rettigheter de gående
Klima
Fysisk fartsregulering
Fysisk fartsregulering kan i mange tilfeller være et nødvendig supplement til skiltet fartsgrenser for å få redusert farten til ønsket nivå. Redusert fartsnivå har positiv
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for å ivareta miljøhensyn og iverksetting av miljøtiltak ved planlegging i byer og tettsteder. Loven sørger for at
Trafikkstyring ved hjelp av ITS
Trafikkstyring ved hjelp av ITS (Intelligente Transport Systemer) omfatter metoder til å omdirigere eller regulere eksisterende trafikk samt gi informasjon til trafikantene med sikte på
Drift og vedlikehold av gangveger, fortau og gangfelt
Drift og vedlikehold av gangveger, fortauer og gangfelt er en forutsetning for at flere skal velge å gå på sine daglige reiser, og bør derfor
30 km/t fartsgrenser
Økt bruk av fartsgrense 30 km/t i byer og tettsteder kan ha positive miljøeffekter når det gjelder støy og vegstøv (særlig mht slitasje og
Sykkelparkering
Sammen med et godt utbygget gang- og sykkelvegnett vil sykkelparkering kunne bidra til at flere sykler til og fra daglige gjøremål. Ved å få flere
Sambruksareal/Shared space
Formålet med Shared space/sambruksareal er å forbedre samspillet mellom ulike brukergrupper i gater og byrom samt å forbedre bymiljøet. Tiltaket innebærer at gaterommet utformes uten,
Elektrifisering av personbiler
Elektrifisering av bilparken er et effektivt grep for å begrense klima-utslipp fra vegtrafikken. Hvis 30% av nybilsalget blir elbiler kan Norge nå klimamålet om maks
Effektivisering av tunge kjøretøyer
Tunge kjøretøy bidrar sterkt til utslipp av klimagasser fra vegsektoren. Siden 1994 har det har vært en utvikling i retning av økt utslipp CO2 per
Universell utforming
Universell utforming er en strategi for å oppnå et inkluderende og tilgjengelig samfunn. Universell utforming baserer seg på syv prinsipper og skal oppnås gjennom hovedløsningen
Samkjøring med bil
Mer samkjøring med bil er gunstig både for miljøet og klimaet. Flere personer i hver bil gjør at antallet biler på vegen kan reduseres. Forutsetningen
Fysiske anlegg for gående
Fysisk tilrettelegging for fotgjengere i egen trase, langs gater og på tvers av gater forbedrer fotgjengernes sikkerhet, trygghet, fremkommelighet og tilgjengelighet og kan dermed medvirke
Drift og vedlikehold av sykkelanlegg
Attraktive sykkelveger og -felt som er godt vedlikeholdt, forbedrer syklistenes sikkerhet, trygghet og fremkommelighet, og kan fremme sykkelbruken og bidra til å begrense bilbruken. Vedlikehold
Fremkommelighet for kollektivtrafikk
Framkommelighetsforbedring har som hensikt å gi kollektivtrafikk prioritet i trafikkbildet, slik at reisetiden kan reduseres og regulariteten bedres. Miljøeffekter av framkommelighetstiltak kan knyttes til både
Veiprising
Vegprising/køprising har til nå redusert trafikkmengden med opp mot 15-20 prosent. Den avvisende effekten vil være avhengig av kostnaden ved å bruke vegen. De stedene som har oppnådd
Kampanjer for å begrense bilbruk
Denne tiltaksbeskrivelsen dreier seg om kampanjer som har som formål å få flere trafikanter å velge bort bilen. Evalueringer viser at effektene av slike kampanjer
Taksttiltak kollektivtrafikk
Drift av kollektivtransport finansieres av inntekter fra trafikantene og kjøp av tjenester (tilskudd) fra det offentlige.Takster kan benyttes som virkemiddel for å holde på trafikantene
Utvikling av rutetilbud
De fleste nye rutetilbudene er i første rekke tiltak som gir dagens trafikanter et bedre tilbud, eller som fører til bedre ressursutnyttelse. Bedre kollektivtransport alene
Lokalisering av arbeidsplasser og boliger
En miljømessig effektiv lokalisering av arbeidsplasser og boliger sikter mot å begrense – og helst redusere – biltrafikk og miljøproblemer knyttet til bytransport, sammenliknet med