Trafikkregler for gående
Trafikkregler som gjelder gående har som primært siktemål å sikre fotgjengerne god trafikksikkerhet og god fremkommelighet i trafikksystemet. Reglene definerer både hvilke rettigheter de gående
Nærmiljø
Støyskjermer og støyvoller
Svært mange nordmenn utsettes for støynivåer over anbefalt nivå. For å dempe støybelastningen utføres en rekke støyskjermingstiltak både lokalt ved boliger og langs veger. Utbygging
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for å ivareta miljøhensyn og iverksetting av miljøtiltak ved planlegging i byer og tettsteder. Loven sørger for at
Trafikksanering
Trafikksanering omfatter en ”pakke” av tiltak der formålet er å fjerne gjennomgangstrafikk fra boliggater og sentrale bydeler. Trafikken samles på et overordnet vegnett med henblikk
Drift og vedlikehold av gangveger, fortau og gangfelt
Drift og vedlikehold av gangveger, fortauer og gangfelt er en forutsetning for at flere skal velge å gå på sine daglige reiser, og bør derfor
Gangfelt og andre kryssingsteder
Gangfelt forbedrer fotgjengernes fremkommelighet, tilgjengelighet og trygghetsfølelse. Sikkerheten kan også forbedres hvis gangfeltet suppleres med andre tiltak som signalregulering, trafikkøy og vegbelysning. Gangfelt kan dermed
Vinterdekk uten pigger
Redusert bruk av piggdekk vinterstid vil redusere slitasjen av vegdekker, og dermed redusere partikkelproduksjonen. Piggdekk sliter betraktelig mer på vegdekkene enn vanlige vinterdekk. Mengden slitasje
Formingsprinsipp for gater og veger
Kan redusere inngrep i landskapet, redusere barriereeffekter og fremheve stedsidentitet.
Miljøgater
Tiltaket er iverksatt på en rekke vegstrekninger nasjonalt og internasjonalt. Flere av de innførte tiltakene medførte en reduksjon i kjørehastighet på strekningen, noe som kan
30 km/t fartsgrenser
Økt bruk av fartsgrense 30 km/t i byer og tettsteder kan ha positive miljøeffekter når det gjelder støy og vegstøv (særlig mht slitasje og
Sykkelparkering
Sammen med et godt utbygget gang- og sykkelvegnett vil sykkelparkering kunne bidra til at flere sykler til og fra daglige gjøremål. Ved å få flere
Sambruksareal/Shared space
Formålet med Shared space/sambruksareal er å forbedre samspillet mellom ulike brukergrupper i gater og byrom samt å forbedre bymiljøet. Tiltaket innebærer at gaterommet utformes uten,
Universell utforming
Universell utforming er en strategi for å oppnå et inkluderende og tilgjengelig samfunn. Universell utforming baserer seg på syv prinsipper og skal oppnås gjennom hovedløsningen
Fysiske anlegg for gående
Fysisk tilrettelegging for fotgjengere i egen trase, langs gater og på tvers av gater forbedrer fotgjengernes sikkerhet, trygghet, fremkommelighet og tilgjengelighet og kan dermed medvirke
Drift og vedlikehold av sykkelanlegg
Attraktive sykkelveger og -felt som er godt vedlikeholdt, forbedrer syklistenes sikkerhet, trygghet og fremkommelighet, og kan fremme sykkelbruken og bidra til å begrense bilbruken. Vedlikehold
Fremkommelighet for kollektivtrafikk
Framkommelighetsforbedring har som hensikt å gi kollektivtrafikk prioritet i trafikkbildet, slik at reisetiden kan reduseres og regulariteten bedres. Miljøeffekter av framkommelighetstiltak kan knyttes til både
Veiprising
Vegprising/køprising har til nå redusert trafikkmengden med opp mot 15-20 prosent. Den avvisende effekten vil være avhengig av kostnaden ved å bruke vegen. De stedene som har oppnådd
Utvikling av rutetilbud
De fleste nye rutetilbudene er i første rekke tiltak som gir dagens trafikanter et bedre tilbud, eller som fører til bedre ressursutnyttelse. Bedre kollektivtransport alene
Lokalisering av arbeidsplasser og boliger
En miljømessig effektiv lokalisering av arbeidsplasser og boliger sikter mot å begrense – og helst redusere – biltrafikk og miljøproblemer knyttet til bytransport, sammenliknet med